Du er her:

Vi må også ta vare på leppefisken

Oppdatert: 09.08.2017

Leppefisk brukes som rensefisk i havbruksnæringen, og fisken har ganske stor betydning for å kontrollere nivåene av lus i merdene. Målet for forvaltningen er å sikre høy og stabil tilgang til leppefisk, samtidig som arten og økosystemet blir tatt vare på. Derfor følger forvaltningen føre-var-prinsippet.

Grønngylt. Foto: © Havforskningsinstituttet

Myndighetene forvalter alle arter og bestander på bakgrunn av forvaltningsmål. Forvaltningsmålet varierer fra maksimumsmålsettingen om å få best mulig langsiktig økonomiske utbytte til en minimumsmålsetting om å sikre det biologiske mangfoldet. Minimumsmålsettingen, altså å sikre at fisket verken truer arten eller økosystemet, ligger i bunn for forvaltningen av alle arter. I tillegg har man mål knyttet til økonomisk avkastning og bestandsstørrelse.

Bestander med mål om optimalt eller høyt langsiktig økonomisk utbytte krever strengere regulering enn bestander man har mindre ambisiøse mål for. Målet for leppefisk er «høyt, og om mulig stabilt langtidsutbytte», det vil si å opprettholde høy avkastning over tid.

Leppefisk er stasjonære, og holder seg til et begrenset område. Mange små lokale populasjoner gjør det vanskelig å anslå samlet bestandsstørrelse og effekten av fiske. Enkelte lokale bestander kan ha vært utsatt for hardt fiskepress, mens andre nærliggende bestander nærmest har vært upåvirket av fiske. Artene er ikke jevnt fordelt over områder og det er store lokale variasjoner.

Betydelig økte fangster

Fangstene av leppefisk har økt betydelig siden 2008, og uttaket fortsatte å øke fra 2013 til 2014. Fangstratene fra Havforskningsinstituttets referansefiskere fra 2011 til 2013 gir, med unntak av noen områder i Hordaland, ikke indikasjoner på at fisketrykket har vært for høyt. Variasjonen i resultatene er riktignok stor, og slike fangstrater for større områder kan skjule lokal nedgang innenfor ett området, som før eller senere vil slå ut for hele området.

Leppefisk brukes som rensefisk i havbruksnæringen, og fisken har relativt stor betydning for å kontrollere nivåene av lus i merdene. Leppefisk brukes som et alternativ til eller samtidig med medikamenter, og er et positivt bidrag til miljøvennlig produksjon. Havbruksnæringen arbeider med å utvikle alternative metoder for å bekjempe lus, og på sikt kan man tenke seg at det finnes nye effektive og miljøvennlige avlusningsmetoder. Det arbeides også med oppdrett av rognkjeks og berggylt til bruk som rensefisk.

Men frem til alternative avlusningsmetoder overtar har næringen et akutt behov for tilgang på villfanget leppefisk, og det er viktig å forvalte bestanden slik at vi sikrer tilgang på leppefisk i årene fremover. Flest antall bergnebb og grønngylt fiskes og leveres. Berggylt er en etterspurt rensefisk fordi den er en god lusespiser. Fangsten av berggylt utgjør rundt 6 prosent av totalt antall fisk fanget. Den høye etterspørselen har ført til at prisen fiskeren får er svært god. I 2014 ble det utbetalt i gjennomsnitt 21 kroner per berggylt.

Hensynet til villaks og sjøørret

Bruken av legemidler mot lakselus fortsatte å øke i 2013, og økningen sier noe om den alvorlige lusesituasjonen i oppdrettsnæringen. Samtidig har vi begrenset kunnskap om hvilken effekt legemidlene har på kystnære bestander og miljøet. Sett i denne sammenheng er leppefisk et viktig supplement til legemidler også i 2015. Forvaltningen av leppefisk må derfor også ta hensyn til den positive effekten leppefisk har for å redusere antall lus i sjøen. Effektiv avlusning sikrer velferden til villaks og sjøørret.